Første gang i Trondheim
For første gang arrangeres det et grunnkurs i permakultur i Trondheim. Nå har du muligheten til å blir en sertifisert Permaculture Designer (PDC). Kneiken Felleshage stiller som vertskap når permakultur-designer Jan Bang og matvekst-ekspert Stephen Barstow inviterer til kurs over 3 helger. Nedenfor ligger hele invitasjonen:

Permakultur grunnkurs (PDC)
Trondheim, sommer og høst 2017
 
Dette kurset er det internasjonale anerkjente Permaculture Design Course (PDC), og de som fullfører kurset får et sertifikat som gjelder over hele verden. Dette sertifikatet vil være en klar styrke og fordel hvis du ønsker å arbeide for en bærekraftig livsstil, som et supplement til annen relevant utdannelse, eller om du ønsker f eks å arbeide gjennom nettverk som http://www.wwoof.net, http://camphill.net eller http://www.workaway.info
 
Kurset holdes over 3 langhelger i 2017:
 

• Første treff:    torsdag 24. til søndag 27. august
• Andre treff:    torsdag 14. til søndag 17. september
• Tredje treff:    torsdag 12. til søndag 15. oktober

 
Kurset organiseres av Kneiken Felleshage i samarbeid med Permakultur Designer Jan Bang og matvekstekspert Stephen Barstow. Målsettingen med kurset er å bygge et kompetansenettverk for permakulturdesign og matvekster i Trondheim med utgangspunkt i de kunnskapene og nettverk som allerede finnes der. 

​

Permakultur – Hva er det?
 
Permakultur er et helhetlig planleggingssystem basert på å arbeide med, ikke mot naturen. Dette betyr å lage sammenhengende systemer hvor hver enkelt del har flere funksjoner og hvor hver enkelt funksjon er ivaretatt av flere deler. Et stabilt og vedvarende system. Permakultur brukes i dag som planleggingsredskap over hele verden og knytter seg alltid til lokale ressurser, mulighetene til dyrking, og å dekke grunnleggende menneskelige behov med minst mulig ressursbruk.
​
Ordet er en forkortelse for ”permanent agriculture” eller vedvarende jordbruk. I den senere tid har ordet også blitt brukt til å omfatte permanent kultur generelt, altså ett mye videre spekter av den menneskelige aktiviteten. Hovedmålet med Permakultur er å skape stabile produktive økosystemer, som fungerer og som er i pakt med naturen. For å oppnå dette har Permakultur en del retningslinjer og planleggingssystemer. Permakultur inneholder også en grunnleggende livs-etikk som tilkjennegir den indre verdien i hver en levende ting. Et tre er noe av verdi i seg selv, selv om det ikke har økonomisk verdi for oss. At det lever og fungerer er det som er av betydning. Det ivaretar sin oppgave i naturen med å resirkulere biomasse, produsere oksygen, beskytte små dyr, bygge opp jorden osv.
 
Permakultur etikk er en moralsk overbevisning i forhold til det å overleve på planeten vår. I Permakultur snakker vi om tredelt etikk: omsorg for jorda, omsorg for mennesket og fordeling av overskuddstid, penger og materielle ting i forhold til dette.
 
Permakultur ble som begrep skapt i Australia, av Bill Mollison. Han hadde en visjon om skoger av mat, og bruker begrepet om en metode for planlegging og drift av menneskeskapte økosystemer hvor vi kan høste av et naturlig overskudd. Global Ecovillage Network, som er inspirator til Norske Økosamfunns Forening, ble stiftet i 1995 av en gruppe Permakulturlærere og designere. De fleste ecovillages eller økolandsbyer bruker Permakulturdesign som verktøy når de planlegger sine økosamfunn. Norsk Permakulturforening er del av et internasjonalt nettverk som jobber med bærekraftig utvikling i praksis.
 
Kurset egner seg for alle som vil fordype seg i økologisk tenkning, for de som vil planlegge sine hus, hager eller småbruk, for de som vil skape en mer miljøvennlig livsstil, og også for de som vil delta i et økosamfunnsprosjekt

Deler av kurset blir holdt i Kneiken Felleshage, en spiselig hage på Bakklandet i Trondheim. Prosjektet ble startet opp våren 2015 med mål om å fremme urban dyrking og bærekraft. Medlemmene samarbeider om å dyrke spiselige vekster etter økologiske prinsipper. De ønsker å skape en grobunn for økologi, bærekraft og fellesskap. Hagen drives av en frivillig forening som også holder faglige og sosiale arrangement. Dette er det fjerde kurset innen Permakultur som blir arrangert i samarbeid med Kneiken Felleshage.
 
 

Første helg:  24. til 27. august 2017
 
Torsdag 24. august

• Introduksjon til Permakultur, definisjon, etikk
• Design øvelse, Permakultur prinsipper, Design verktøy
• Økosystemer, hvordan fungerer de og hvordan bruker vi dem
• Kart og hvordan lese landskapet, Tanke kart, Geologi, flora og fauna

 
Fredag 25.august

• Design prosesser, GREDEV, Flere design verktøy
• Observasjonstur og øvelse i nærmiljøet
• Design oppgaver og vilkår, Visjonsverksted

           
Lørdag 26. august

• Jord, struktur og innhold, Kompost, prosess, systemer, jorddekke
• Praktisk arbeid med jord og kompost, hugelbed bygging?
• Planter, deler, livssyklus, Fotosyntese, Samplanting og vekselsdyrking
• Praktisk arbeid, fortsettelse, mulig planting av planter, innhøsting
• Besøk hos Stephen Barstow eller tur

           
Søndag 27. august 

• Hage design og årshjulet, Holistic management, The Savory Institute
• Bio Dynamisk, økologisk, kjemisk industriell jordbruk, Andelslandsbruk

 
 
Andre helg: 14. til 17. september 2017
 
Torsdag 14. september

• Vann i landskapet, Lagring og bruk av vann
• Vannrensing, biologiske systemer, Living Machines, Flow Forms
• Energi kilder, Alternativ teknologi, vannkraft, vind, sol, bioenergi

 
Fredag 15. september

• Hus design, byggeteknikker, Tomt, vindskjerm, dammer og bekker
• Byggematerialer, Halm og leire, tømmer og stein
• Vann, energi, oppvarming, sosiale og andre aspekter
• Praktisk arbeid i nærmiljøet

 
Lørdag 16. september

• Økonomi, kapital og pengesystemer
• Bærekraftig økonomisk velferd, indikatore
• Alternativ økonomi, lokal valuta
• Praktisk, vi skaper en lokal valuta

Søndag 17. september

• Sosial organisering, måter å bestemme på
• Lederskap, koordinerende leder
• Konflikt løsning, ikke voldelig kommunikasjon

 

 
Tredje helg: 12. til 15. oktober 2017
 
Torsdag 12. oktober

• Stephen Barstow om ville planter
• Økolandsbyer, Global Ecovillage Network
• Transition towns, omstillingsbevegelsen
• Planter, preservering, tørking, fermentering

 
Fredag 13. oktober

• Bioregionen og transport
• Fotavtrykk analyse

 
Lørdag 14. oktober

• Presentasjon av design prosjekter
• Avsluttende fest og feiring

 
Søndag 15. oktober

• PK i verden, grunnkurs, diplom, Nordisk Institutt, Treff og Festival
• Peak Oil, klima forandring, utryddelser
• Hva kan jeg gjøre?
• Visjoner og forpliktelser

​

I 2000 flyttet han til Norge og var medarbeider på Solborg Camphill Landsby utenfor Hønefoss i Norge i flere år. Han var tidligere sekretær i Norsk Permakultur Forening og har vært aktiv i økolandsbymiljøet i Norge. Han er styreformann i Norske Økosamfunns Forening og er fortsatt i styret i Norsk Permakultur Forening. Han fikk sin Permakultur Diplom fra det Nordiske Permakultur Institutt i 2006 for hans arbeid innenfor pedagogikk og felleskapsutvikling.
 
Han skrev boken ”Ecovillages – a Practical Guide to Sustainable Communities” i 2005, og i 2007  “Growing Eco Communities – practical ways to create sustainability”, begge er utgitt av Floris Books i Edinburgh. To bøker til kom i 2009; ”Sakhnin  – a portrait of an environmental peace project in Israel” og ”The Hidden Seed – the story of the Camphill Bible Evening”. I 2010 kom boken “”A Portrait of Camphill – from founding seed to worldwide movement”, en bok om Camphill bevegelsens historie internasjonalt. To bøker kom ut i 2015: ”Permaculture – A Spiritual Approach” og ”Permaculture – A Student’s Guide to the Theory and Practice of Ecovillage Design”.
 
Ta gjerne kontakt: jnbng49@gmail.com
Hjemmeside: www.permakulturisten.com
 


Stephen Barstow underviser om planter. 
 
Stephen bor i Malvik i Trøndelag og har viet over 35 år til å prøve ut et 4 000-talls forskjellige grønnsaker i sin hage, de fleste flerårige og flere av de er vanlige stauder (prydsaker eller prydgrønnsaker) i norske hager. Det er lite sannsynlig at noen annen har prøvd så mange forskjellige arter av spiselige planter, og dette i et område der han ble advart om, som ung vegetarianer på 80-tallet, at skulle være for kaldt å dyrke grønnsaker!  Hans salater bestående av 537 sorter i 2003 og 363 in 2001 (Åpen Dag i den Økologisk Hagebrukskampanjen) ga ham tittelen "The Extreme Salad Man».

Mesteparten av kurset holdes hos Stephen i Malvik hvor vi vil ha god adgang tuil haven hans.  
Stephens bok  «Around the World in 80 plants: an Edible Perennial Vegetable Adventure for Temperate Climates» ble utgitt i 2014 i Storbritannia.
 
http://www.edimentals.com/blog/?page_id=30
http://www.edimentals.com/blog/?page_id=2857



Påmeldinger og opplysninger
 
Hver helg vil begynne på torsdag formiddag kl. 09.00 med en sjekk-inn runde, oppsummering av hva som skjedde siste helg og oppdatering om fremdrift av individuelle designoppgaver. Undervisning og praktisk arbeid foregår hele torsdagen, fredagen, lørdagen og søndag formiddag. Det forventes omtrent 28 timer undervisning/arbeid hver langhelg. (3 x 28 timer = 84 timer) Avreise blir etter lunsjen på søndag.
 
Vi ber deltagere ta med seg skrivesaker, notisblokk og gode klær og støvler.


 
Kurset koster 8 000,- pr person. 
Dette inkluderer kursavgift og vegetarisk mat, men ikke overnatting. 
Vennligst si ifra på forhånd hvis du har matallergier eller andre spesielle behov. Medlemsavgift i Norsk Permakulturforening for 2017 er inkludert i kurset. Det er mulig å få rabatt for lavtlønnet, vennligst skriv til Jan for opplysninger angående dette.
 
Overnatting ordnes av arrangørene med mindre deltakerne ordner det privat. Deltakerne vil bli plassert i private boliger hos arrangører og andre i Trondheim området for 100,- kr. døgnet. Deltakerne vil ha tilgang til bad og kjøkken. Booking av overnattingsplass og ønsker om deling av leilighet/rom med andre gjøres på mail til Laura Podoski plauraflora@gmail.com.
FRIST FOR BOOKING AV OVERNATTINGSPLASS ER 1.AUGUST. Pakkeliste og ytterligere informasjon om overnattingsstedet vil bli sendt ut til deltakerne når de har fått overnattingsplass. 

 
Påmelding gjør du ved å betale inn til konto 1254 05 48577 
Merk betalingen ”PDC Trondheim 2017 kursavgift” og husk å skrive navn og adresse 
 

*Skulle vi avlyse kurset betaler vi hele summen tilbake.
​
 
Jan Bang         www.permakulturisten.com
Stephen Barstow    http://www.edimentals.com/blog/?author=1
Kneiken Felleshage       http://www.kneiken.no        
 
Interessert? Ta kontakt: 
Jan Bang Miljøråd
Tel: 48 12 96 53
Jnbng49@gmail.com
www.permakulturisten.com
 
Kurset arrangeres i samarbeid med Norsk Permakulturforening www.permakultur.no
​

​Kneiken har nylig holdt sitt 3. kurs innen Permakultur. Vi jobber for bærekraftige løsninger i vår hage, og permakultur-prinsippene passer derfor ypperlig for oss. Denne gangen var det selveste Jan Bang som holdt kurset som varte i 2 dager. Her kommer en liten oppsummering. 

​Hva er permakultur?
Alle som bruker en spesifikk metode vil gjerne begynne med å definere hva det er de bruker. Når det kommer til permakultur er dette litt vanskelig. Permakultur er nemlig så mye. Det er utrolig vanskelig å definere! I korte trekk kan man si at permakultur er å legge til rette for permanente løsninger og at man bygger opp en kultur rundt dette. Men dette er også litt vagt. Her kommer et par av definisjonene som Jan Bang valgte å trekke frem. 

​Permakultur er en dialog med naturen
Som hagefolk kan vi spør oss selv: Hva vil jeg gjøre med hagen min? Hva ønsker jeg å dyrke? Dette kan være enkelt å svare på. Man vil som regel ha en pen hage med masse planter som man liker å spise. Men er det dermed sagt at akkurat de grønnsakene du ønsker deg på dette tidspunktet er de beste for hagen? Og er du sikker på at du ønsker de samme neste år? Og året etter? Permakultur er en dialog med naturen. Man sørger altså for at naturen får sagt sitt og du får sagt ditt. Slik skaper man et grunnlag for et bærekraftig miljø i hagen. 

Løsningen ligger i problemet
​Å stille spørsmål som svar er både elegant og irriterende. I dagens informasjonsalder er vi veldig vant med å få raske og konkrete svar. Vi bruker google flere ganger om dagen og får akkurat de svarene vi ønsker. Permakultur kan nesten virke som en slags motvekt for dette. Innen permakultur bruker man problemet som løsning. Det handler om å reflektere over HVORFOR man har et problem, i stedet for HVA svaret på problemet er. Et klassisk eksempel: «You dont have a slug problem. You have a duck deficiency» Denne setningen påpeker altså at problemet handler om noe annet enn det første man ser: at avlingen blir spist av snegler. 

Felleskap
Jan legger også stor vekt på fellesskap. Dette er naturligvis utrolig viktig hvis man skal etablere en øko-landsby (eco-village). Men det er også viktig for mindre prosjekter sånn som en felleshage. Ved å skape trygghet i en gruppe vil flere av de som deltar bidra. I en gruppe med mennesker er det viktig å fremme åpenhet og mangfold og samtidig trekke frem det sosiale aspektet.  Dersom man har det bra sammen er det større sjanse for å lykkes. Permakultur kan brukes som et verktøy for bygging og vedlikehold av fellesskap. Dette var noe de som deltok på kurset fikk erfare. 

Verktøykassa
Vi gikk også gjennom andre typiske permakultur-verktøy. På lik linje med snekkeren er det noen verktøy man bruker oftere enn andre. Hammeren kommer man seg ikke unna hvis man skal snekre. Slik er det også med enkelte verktøy innen permakultur. Et av de vanligste verktøyene er komposten. 

​Kompost
Kompost handler om mye mer enn hageavfall. I permakultur heter det seg nemlig at «ingenting er vekk, det er bare på et annet sted». Når vi slenger noe i komposten har vi det i bakhodet at dette skal brukes igjen. Og hva kan det brukes til? Ifølge Jan Bang, så å si alt! En velfungerende kompost gir deg nemlig muligheten til å enkelt korrigere jordkvaliteten rundt omkring i hagen. Man skiller gjerne på varmkompost og kaldkompost. For å sikre at man har (kald)kompost av ulike egenskaper kan man ha 3 binger hvor man flytter innholdet etter hvert som materialene brytes ned. Komposten bør ha en balanse som tilsvarer 10% nitrogen og 90% karbon. Mørk, slimete og og illeluktende kompost betyr for mye nitrogen. Tørr og lys kompost betyr for mye karbon.

Den varme komposten krever litt mer tilsyn. Her må man sørge for at den får regelmessig tilskudd med organisk materiale. I tillegg er det også viktig at man legger på 1/3 med halm eller sagspon. Dette sikrer god balanse mellom nitrogen og karbon. Et tips er å unngå skall fra sitronfrukter i komposten da dette skaper ubalanse i syre/base forholdet. ​

Årshjulet
Et årshjul som ikke er et årshjul. Dette er et verktøy som handler om planlegging. Ved å sette opp en oversikt over månedene og de viktigste plantene kan man enkelt planlegge hva som må gjøres i hagen. Her setter man opp hele året og de mest aktuelle plantene i en systematisk oversikt. Slik vet man hele tiden hva som skal gjøres i hagen til enhver tid.  Vi likte denne veldig godt. Dette er definitivt noe vi skal ha klart for Kneiken til neste sesong!

​GREDEV
Dette er en fin huskeregel for hvordan man kan arbeide systematisk når man skal starte en ny hage eller et annet prosjekt hvor man bruker permakultur-tankegangen. Her tar man for seg punktvis hva som bør være på plass. Dette planleggingsarbeidet kan ta alt fra minutter til flere måneder.
Grenser: Hva er de ytre grensene til hagen?
Ressurser: Hvilke ressurser finnes? Medlemmer? Partnere? Samarbeid? Støtte?
Evaluering og visjoner: Hva er utgangspunktet og hvor vil vi? Hva er målet med prosjektet?
Design: Hvordan skal det se ut? Utforming? Praktisk? Estetikk?
Etablering: Prosesser. Hvilke regler finnes? Økonomi. 
Vedlikehold: Hva må gjøres? Hvem gjør det?

​Soner
Et annet kjent verktøy fra permakultur er soner. Soneinndeling kan være et nyttig hjelpemiddel når man skal designe en hage. Her tar man utgangspunkt i et sentralt område hvor man befinner seg mesteparten av tiden. Dette kan være huset ditt eller et naturlig samlingspunkt i en hage. Denne sonen kalles for sone 1, altså den sonen man brukes mest. Systemet bygger så videre utover. Det er flere ting som avgjør hvilken sone elementet bør plasseres i. Enkelte planter krever mye stell og hyppig høsting. Andre planter trenger lite vedlikehold. Disse havner derfor lengre ut i soneinndelingen. 

Sonene kan også ha vektorer og sektorer. En sektor er en inndeling av en ytre påvirkning på området, slik som vind og sol. En vektor er et element som beveger seg gjennom designet. Dette kan være en liten bekk eller en sti. 

Observasjon
Et annet viktig del av permakultur er observasjon. Hvis man skal gjøre inngrep i naturen er det viktig at man kjenner naturen godt. Vi som dyrker i felleshage har mange faktorer som må tas inn i betraktning før spaden går i jorda. Ved å observere hagen og plantene som lever der kan man tilegne seg mye nyttig informasjon. Denne informasjonen kan så bearbeides individuelt eller i grupper. Slik kommer man fram til løsninger som flertallet kan være fornøyde med. Det handler om å ikke ta forhastede avgjørelser men tenke langsiktig og helhetlig.  

​Mangfold
Det var et vellykket kurs med en engasjert og dyktig kursholder. Gruppa bestod av deltakere med ulik erfaring med permakultur. Dette bidro til et fint mangfold. I løpet av helga jobbet vi også i mindre grupper, så film om planter og spiste herlig mat i fellesskap. ​

  
Tusen takk til Jan Bang for en morsom og innholdsrik helg.

En stor takk til Stammen Café for catering.

Takk til Singsaker Skole for lokaler.

​Og takk til alle som ble med : )
 
​

Lese mer?

Jan Bang:
www.permakulturisten.no

Norsk Permakulturforening:
http://www.permakultur.no/

Findhorn EcoVillage:
https://www.findhorn.org/aboutus/ecovillage/
​

Kurset er rettet mot medlemmer av Kneiken Felleshage og andre som vil fordype seg i permakultur. Det er innforstått at deltagerne allerede vet hva permakultur er. Kurset vil konsentrere seg om hvordan permakultur anvendes i hagen. I innledningstimen avdekker vi hva deltagerne har behov for å lære. Programmet er derfor fleksibelt og skal tilfredsstille deltagernes ønsker og behov.
Vi ser på:

• Permakultur som verktøy for hagedesign.
• Teori og praktisk arbeid med jord og planter.
• Fordypning i jord- og kompostteori.
• Fordypning i plantebiologi og fotosyntese.
• Oppdatert og fornyet hagedesign for Kneiken Felleshage.

Kursleder er Jan Bang. Han har undervist i permakultur i 20 år i mange land og er kursansvarlig i Norsk Permakultur-forening. Jan har også skrevet sju bøker om økologi og fellesskap.

Kurset begynner kl. 09:00 på lørdag 10. og avslutter kl. 13:00 på søndag 11. september.

Program:
Lørdag 10. september
09:00 Introduksjonsrunde. Programmet for helgen og logistikk.
10:00 Jord og kompost, en teoretisk fordypning.
Kompost systemer. Praktisk arbeid med kompost i hagen. Åpen samtale og spørsmål om jord og kompost.
13:00 Lunsj.
14:00 Planter og fotosyntese, den grønne celle.
15:00 Teoretisk hage design og samplanting.
Urtespiraler, hvorfor og hvordan. Praktisk arbeid med observasjon og design i hagen.
18:00 Aftens.
19:00 Film om planter og åpen samtale.
21:00 Avslutt.

Søndag 11. september
08:00 Frokost.
09:00 Vekseldyrking.
Observasjon, dokumentasjon og langtidsplanlegging.
12:30 Evaluering og avslutt.
13:00 Noe å bite i før vi drar.
​
Påmelding her:
https://kneiken.hoopla.no/sales/janbang/
 
Spørsmål sendes til post@kneiken.no
 
 Velkommen!
Hilsen oss i Kneiken Felleshage

Kneiken Felleshage har hatt besøk av amerikanske Benjamin Vidmar. Benjamin flyttet til Svalbard i 2008 for å jobbe som kokk. Her oppdaget han en uheldig håndtering av matavfallet fra restaurantene. Det ble nemlig kastet rett i havet!
Benjamin startet derfor et dyrke- og komposteringsprosjekt, noe som etterhvert skulle vise seg å bli til et globalt omfattende miljøprosjekt. Svalbard er nemlig et av de stedene i verden med desidert høyest klima-avtrykk ettersom alt blir transportert både til og fra øya. De har også en ekstremt lav selvforsyningsgrad.

"I didn't want to be a part of the problem. I like solving things. I wanted to create a solution" - Benjamin

Polar Permaculture er en løsning på flere ting. Ikke bare bidrar det til at Longyearbyen kan produsere mer av maten sin selv, men det sørger også for at søppel og avfall havner tilbake i kretsløpet. Prosjektet bidrar til at innbyggerne kommer nærmere maten de spiser og hva som skjer med avfallet. Og det stopper ikke der.. Til tross for massiv motgang og skepsis har Benjamin nå fått støtte fra nærmiljøet og flere samarbeidspartnere har kommet på banen. I tillegg har både nasjonal og internasjonal presse kastet seg over det helt vanvide prosjektet: å dyrke grønnsaker på Svalbard fra matsøppel.

"We are building a sustainable model that can be applied at any place where it is difficult to grow food" - Benjamin

Til høsten kan du se Benjamin Vidmar i en ny runde av den spektakulære TV-serien "BBC Earth"
Tusen takk for en utrolig spennende historie og et minnerikt møte, Benjamin Vidmar og Anja Kjellgren
Takk til Mireen og Jan Olav fra Urban Cultivator Norge som satte oss i kontakt med Benjamin.
Takk til alle som møtte opp : )
Hilsen Kneiken

​Hei Kneikenvenn!

De fleste av dere har sikkert lagt merke til materialene som ligger på fellesområdet. Noen har kanskje også fått med seg at det ligger en hvit duk på vestsiden av tomta. Det er fordi vi skal bygge bod, og vi trenger din hjelp!

Kneiken trenger en skikkelig redskapsbod. Den lille boden vi har er veldig sjarmerende, men som dere har sett er den litt for liten. Derfor setter vi opp en ordentlig bod denne våren, slik at alle eiendelene våre får et hjem. Vi ønsker selvfølgelig at dere blir med. Bygging av boden blir derfor gjennomført som et kurs. Vi får veiledning og assistanse fra en godkjent snekker/tømrer. På denne måten kan de som ønsker få en innføring i enkle byggeteknikker ved oppføring av mindre hagebygg. I tillegg sørger vi for at byggingen skjer på en ryddig og forsvarlig måte, i henhold til lover og regler. 

Boden bygges med enkel konstruksjon og kles i gjenbruksmaterialer. Den vil ha to innganger, både for folk og utstyr. Selvfølgelig blir det også torvtak. Det krever ingen kompetanse eller tidligere erfaring med snekring.  Alle kan bli med, og det blir selvfølgelig gratis for medlemmer av Kneiken Felleshage. På bildet legges duken og grus som skal ligge under boden.

Mer info kommer så  følg med:)

Hilsen oss i styret!

Søndag 13. mars var vi samlet til årsmøte for 2016. Det ble det diskutert mye rundt de kommende prosjektene på Kneiken Felleshage, og sammen gikk vi igjennom fjorårets aktiviteter, regnskap samt budsjett for 2016. Vi valgte også nytt styre for foreningen, og dette vil i 2016-sesongen bestå av følgende medlemmer:

• Sigrid Bakken Døsvik (styreleder)
• Morten Skogly (nestleder)
• Elisabeth Junye Johansen Dreier (styremedlem, kommunikasjon)
• Andreas Dønåsen (styremedlem, praktisk)
• Øyvind Sørbøl (Styremedlem, økonomi)
• Lars Astrup Sundt (varamdlem)
• Morten Dreier (varamedlem)

Styret tar seg av de formelle oppgavene i foreningen, som det økonomiske, kontakten med Trondheim kommune osv. 

Målene for hagesesongen vil blant annet være å utnytte mer av området vi disponererer, være synlig i byen og opprettholde det gode kurstilbudet vårt 😊 
Nå venter vi bare på våren, og vi ser fram mot en spennende hage-sesong og håper du vil være med! Husk å forny medlemskapet ditt: 

Permakultur er et kjent begrep blant medlemmene i Kneiken Felleshage. Flere av oss kjenner til prinsippene ved denne typen dyrking. Mange har også møtt Trøndelags egne permakultur-trollmann, Stephen Barstow. Han er som vi vet stor tilhenger av flerårige spiselige vekster. Men hva mer handler det om?

Igår kveld holdt permakulturentusiast Eivind Bjørkavåg foredrag om permakultur som bevegelse, filosofi og praktisk metode. Gjennom foredraget tok han oss med til ulike deler av kloden. Det finnes nemlig permakultur overalt! I skogen, i byen i ørkenen, i fjellet, under bakken, over bakken. Både storskala og småskala. Permakultur finnes overalt i naturen og der man ønsker å dyrke for økologisk vekst.

Permakulturen har tre etiske grunnregler(prime directives):

                  * Ta vare på jorda og dens biologiske mangfold
                  * Ta vare på mennesker og deres behov
                  * Sette begrensninger på bruken av overskuddet – investere tilbake i de to første punktene.

Permakultur er altså mer enn bare dyrking. Man er ute etter å spille på lag med naturen og dens prinsipper. For å opprettholde balanse tenker man økosystem. Det dreier seg om et samspill hvor alle bidragsytere er nødvendig for å produsere bærekraftig utbytte. Dette innebærer blant annet at man må endre holdningen man har til skader på avling. Insekter og mikroorganismer ødelegger nødvendigvis ikke dyrkeprosessen selv om de spiser på plantene. Disse handlingene er instinktive fra naturens side, planter som blir spist av "skadedyr" blir rett og slett fjernet fordi de ikke hører til der de står. I stedet for å gå til i krig mot insektene bør man gjøre interaktive endringer for å tilfredsstille økosystemets krav til balanse. Man kan for eksempel legge til eller trekke fra enkelte elementer i designet. Slik kan man unngå de store tap over tid. Det er uansett vanlig med 5% tap av avling til (ikke)-skadedyr.

"Permakultur er et designsystem som dekker alle menneskers behov på en måte som gagner naturen."    -  Geoff Lawton

Når man driver permakultur ønsker man stor variasjon av vekster. I tillegg til å satse på mangfold, satser man også på samarbeid, det som kalles polykultur. Plantene utveksler her næringstoffer med hverandre, slik at alle får det de behøver. Vinn-vinn. Det finnes 42 essensielle næringsstoffer som en plante trenger. Ettersom polykultur har denne elegante bytte-ordningen av næringsstoffer unngår man utarming av jorda. Guilds er en form for et slikt samarbeid hvor et større element, som et tre, vokser i symbiose med mindre vekster, som for eksempel sopp. På strategisk vis setter man derfor opp et design slik at de artene som trives sammen får vokse sammen.







​
På søndag bygget vi opp et Hügelbed på Kneiken. Dette er en metode innen permakultur. Her legger man stokker og kvister av trær/busker, hageavfall og andre planterester i en haug med jord. Hensikten er å gi plantene ekstra næring samtidig som tre-avfallet blir kompostert over tid. Størrelsen, fasongen og plasseringen av Hügelkulturen vil også påvirke vekstforholdene. Dersom man ønsker kan man for eksempel bygge haugen i en fasong som fanger opp varme eller skjermer for vind. Vinkelen på haugen vil kan også bidra til fin drenasje i perioder med mye vann. I en Hügelkultur kan man også satse på samplanting av grønnsaker og ugress. Kløver for eksempel vil være gunstig ettersom det binder nitrogen i jorda.

Vanning ble aldri et problem med all den nedbøren som har skylt over Trøndelag i "sommer". Men nå, kjære værguder, kan dere la det bli sol framover. Kommunen har nemlig vært innom og installert vannpost til oss. For å gjøre det litt lettere for oss selv skal vi attpåtil lage en åpning i gjerdet og legge en hageslange ned til selve hagen.

Skrevet av: Jan Kristian Hagen for Kneiken Felleshage