• Hjem
  • Bli medlem
  • Aktiviteter
  • Om Kneiken
  • Kneikenforum
  • Kontakt oss
Kneiken Felleshage

​​ en spis​elig hage ​midt i byen

Vi er en gjeng frivillige entusiaster
som skaper en spiselig og vakker hage
​midt i Trondheim by.
  

Bli med i hagen

Velkommen til nytt Kneiken-år

19/3/2016

0 Comments

 
Søndag 13. mars var vi samlet til årsmøte for 2016. Det ble det diskutert mye rundt de kommende prosjektene på Kneiken Felleshage, og sammen gikk vi igjennom fjorårets aktiviteter, regnskap samt budsjett for 2016. Vi valgte også nytt styre for foreningen, og dette vil i 2016-sesongen bestå av følgende medlemmer:
  • Sigrid Bakken Døsvik (styreleder)
  • Morten Skogly (nestleder)
  • Elisabeth Junye Johansen Dreier (styremedlem, kommunikasjon)
  • Andreas Dønåsen (styremedlem, praktisk)
  • Øyvind Sørbøl (Styremedlem, økonomi)
  • Lars Astrup Sundt (varamdlem)
  • Morten Dreier (varamedlem)
Styret tar seg av de formelle oppgavene i foreningen, som det økonomiske, kontakten med Trondheim kommune osv. 

Målene for hagesesongen vil blant annet være å utnytte mer av området vi disponererer, være synlig i byen og opprettholde det gode kurstilbudet vårt 😊 
Nå venter vi bare på våren, og vi ser fram mot en spennende hage-sesong og håper du vil være med! Husk å forny medlemskapet ditt: 
Forny medlemskap for 2016
Bilde
Veldig bra at så mange kom på årsmøtet :-)
Skrevet av Sigrid Bakken Døsvik (styreleder). Foto: Andreas Dønåsen.
0 Comments

Permakultur & Hügelbed med Eivind Bjørkavåg

14/10/2015

1 Comment

 
Bilde
Permakultur er et kjent begrep blant medlemmene i Kneiken Felleshage. Flere av oss kjenner til prinsippene ved denne typen dyrking. Mange har også møtt Trøndelags egne permakultur-trollmann, Stephen Barstow. Han er som vi vet stor tilhenger av flerårige spiselige vekster. Men hva mer handler det om?

Igår kveld holdt permakulturentusiast Eivind Bjørkavåg foredrag om permakultur som bevegelse, filosofi og praktisk metode. Gjennom foredraget tok han oss med til ulike deler av kloden. Det finnes nemlig permakultur overalt! I skogen, i byen i ørkenen, i fjellet, under bakken, over bakken. Både storskala og småskala. Permakultur finnes overalt i naturen og der man ønsker å dyrke for økologisk vekst.

Permakulturen har tre etiske grunnregler(prime directives):

                  * Ta vare på jorda og dens biologiske mangfold
                  * Ta vare på mennesker og deres behov
                  * Sette begrensninger på bruken av overskuddet – investere tilbake i de to første punktene.

Permakultur er altså mer enn bare dyrking. Man er ute etter å spille på lag med naturen og dens prinsipper. For å opprettholde balanse tenker man økosystem. Det dreier seg om et samspill hvor alle bidragsytere er nødvendig for å produsere bærekraftig utbytte. Dette innebærer blant annet at man må endre holdningen man har til skader på avling. Insekter og mikroorganismer ødelegger nødvendigvis ikke dyrkeprosessen selv om de spiser på plantene. Disse handlingene er instinktive fra naturens side, planter som blir spist av "skadedyr" blir rett og slett fjernet fordi de ikke hører til der de står. I stedet for å gå til i krig mot insektene bør man gjøre interaktive endringer for å tilfredsstille økosystemets krav til balanse. Man kan for eksempel legge til eller trekke fra enkelte elementer i designet. Slik kan man unngå de store tap over tid. Det er uansett vanlig med 5% tap av avling til (ikke)-skadedyr.

"Permakultur er et designsystem som dekker alle menneskers behov på en måte som gagner naturen."    -  Geoff Lawton

Når man driver permakultur ønsker man stor variasjon av vekster. I tillegg til å satse på mangfold, satser man også på samarbeid, det som kalles polykultur. Plantene utveksler her næringstoffer med hverandre, slik at alle får det de behøver. Vinn-vinn. Det finnes 42 essensielle næringsstoffer som en plante trenger. Ettersom polykultur har denne elegante bytte-ordningen av næringsstoffer unngår man utarming av jorda. Guilds er en form for et slikt samarbeid hvor et større element, som et tre, vokser i symbiose med mindre vekster, som for eksempel sopp. På strategisk vis setter man derfor opp et design slik at de artene som trives sammen får vokse sammen.







​
På søndag bygget vi opp et Hügelbed på Kneiken. Dette er en metode innen permakultur. Her legger man stokker og kvister av trær/busker, hageavfall og andre planterester i en haug med jord. Hensikten er å gi plantene ekstra næring samtidig som tre-avfallet blir kompostert over tid. Størrelsen, fasongen og plasseringen av Hügelkulturen vil også påvirke vekstforholdene. Dersom man ønsker kan man for eksempel bygge haugen i en fasong som fanger opp varme eller skjermer for vind. Vinkelen på haugen vil kan også bidra til fin drenasje i perioder med mye vann. I en Hügelkultur kan man også satse på samplanting av grønnsaker og ugress. Kløver for eksempel vil være gunstig ettersom det binder nitrogen i jorda.

Bilde

Vi fikk også høre om at kompost nødvendigvis ikke er den beste metoden for å føre næringsstoffer tilbake til kretsløpet. Når man samler bioavfall i kompost vil det alltid være tap av næringsstoffer som forsvinner ned i jorda og gasser som lekker ut i atmosfæren. I tillegg er det også mye arbeid. Det finnes en prosess som er langt enklere og som gir mindre svinn. Husdyr. Høner og griser har en fantastisk god egenskap. De spiser avfall fra avlingen og fra oss mennesker. Et feilfritt kretsløp med minst mulig tap. Ekte bærekraftig dyrking etter permakulturens grunnprinsipper. Ta vare på jorda, dens biologiske mangfold, mennesker og deres behov.

Permakultur er altså en helhetlig tilnærming til produksjon av mat. En metode som både gir og tar fra naturen. Ifølge Bjørkavåg kan permakultur være en bærekraftig løsning på mange av de store verdensproblemene; matmangel, utarming av jorda, nedhuggelse av skog, ødeleggelse av artshabitat, ørkenvekst og mange fler. Idag finnes det gode indikasjoner på at jorda ikke vil tåle den økonimiske utviklingen vi har hatt til nå. Vi har rett og slett kommet til et punkt hvor vi selv må ta ansvar. Det er grasrota som vil utgjøre forskjellen og snu situasjonen. Det starter med deg.

Spørsmålet er nå:
Hvor vil vi med Kneiken Felleshage?
Vil vi være representanter for permakultur?
Hva vil du?

- Andreas(styremedlem)
1 Comment

Viva la Vannpost!

4/8/2015

0 Comments

 
Bilde
Vanning ble aldri et problem med all den nedbøren som har skylt over Trøndelag i "sommer". Men nå, kjære værguder, kan dere la det bli sol framover. Kommunen har nemlig vært innom og installert vannpost til oss. For å gjøre det litt lettere for oss selv skal vi attpåtil lage en åpning i gjerdet og legge en hageslange ned til selve hagen.

Skrevet av: Jan Kristian Hagen for Kneiken Felleshage
0 Comments

Vår første sommer

4/8/2015

0 Comments

 
Alle idéene og drømmene som folk har båret med seg har fått blomstre på Bakklandet i sommer - til en jungel av bønner og erter, åkerlapper og starten på en frukthage. Det er rart å tenke på at området for bare få måneder siden var et ugjennomtrengelig villniss av Tromsøpalmer. Så enormt med livskraft som bor inni et lite frø, og kun med litt vann, lys, varme så spretter det ut i blomst!
Sommerfesten ble en flott markering av Kneikens første leveår, og flere minneverdige festligheter skal det bli. Om ikke lenge kan vi sette i gang med innhøsting, og det ligger an til høstfest. Her kan endelig Kneikens egendyrkede grønnsaker spille førstefiolin i matserveringa!

Skrevet av: Jan Kristian Hagen for Kneiken Felleshage
0 Comments

Kurs i urban dyrking

7/5/2015

0 Comments

 
Picture
Foto: Oikos Sør-Trøndelag
Den siste dagen i april ble det holdt kurs i Urban Dyrking i Verkstedhallen på Svartlamon. En liten tropp kneikere møtte opp og lærte mye.

-Dette er bare starten
Kurset ble holdt av Helene Gallis, som er sjef for Majobo – «Mat og jord der du bor» - i Oslo. Hun fortalte om mange urbane prosjekter i Norden:  Om griser som har sommerjobb i Gøteborg, om ungdommer som har eget hagecrew i Gamle Oslo, om en tilhengerhage for hagetilhengere som blir dratt rundt på Sagene, og om pallekarmer som blir omfavnet og strengt bevoktet av gatesmarte innvandrere på Grønland i Oslo. For Kneiken-folka i publikum var det inspirerende å se at selv små prosjekter har fått store og positive ringvirkninger blant byfolk.
- Det dere ser og er med på i Trondheim nå, er bare starten. Det kommer til å ta av, akkurat som det gjorde i Oslo, sa Helene Gallis.

Her er en sammensurium-basert gjengivelse av kvelden:

Helenes tips om oppstart og organisering av fellesprosjekter:
En variert gruppe er mest robust. Få med folk fra flere aldersgrupper og kulturer, ikke bare fra din egen vennekrets.
Lag en flyer som du deler ut og plasserer i nærheten, slik at du får med folk som bor nært prosjektet. Ikke alle er på facebook.
Kartlegg hva folk kan, hvordan de ønsker å jobbe, hvor mye tid til vi bruke på prosjektet, hva som gjør at de trives.

Noen av Helenes praktiske tips:
Mal kassene utenpå fordi det er fint, lag sittemøbler, bygg høye kasser for de eldre, bruk regnvann, bygg klatrestativer til bønner og erter. Plukk squash før den blir veldig stor, da er den bedre, og det kommer flere. Ikke bry deg om anbefalt radavstand når du sår i pallekarmer, bare frøavstand (ellers blir det jo ikke plass til noe). Velg planter som tåler litt svinn, sånn som tomater, salat, jordbær – ikke sats på å dyrke ett, superstort gresskar som ligger der og skinner om høsten og frister forbipasserende…

Tagetes og agurkurt er heltene i hagen. Tagetes motvirker skadeinsekter og lus (men tiltrekker seg snegler, er nå min erfaring…), og agurkurt ofrer seg for fellesskapet ved at den tiltrekker seg lus fra naboplanter, for eksempel tomatene. Timian og agurkurt er bra for alle planter og bør stå litt her og der.

Månedsjordbær er små, men gir avling i august, september, oktober og kanskje november (sa Oslo-dama ;) ).

Mange blomster er spiselige, som blomkarse, agurkurt, squashblomster (stekt, putt fetaost inni, nam!) Men husk at blomster du kjøper i blomsterbutikk er teppebombet med gift og ondskap, så de bør du ikke spise.

Jorddekke rundt plantene er lurt fordi det holder på fuktighet, gir gjødsel og fremmer mikroliv. Kan det stoppe dotrengte katter også tro, Helene?)

Ekstra meitemark kan godt legges i karmer og krukker, de er små gjødselfabrikker som også gjør jorda luftig. Mark kan også kjøpes i fiskebutikk, legg 4-5 stk pr karm.

Gjødsel skal plantene ha annenhver uke hele sommeren. Biobact er en god, økologisk, flytende gjødsel som er lett å få tak i.

Finn ut når maten kan høstes. Altfor ofte blir god mat stående og råtne eller går i stokk, fordi folk ikke vet hvordan de ser ut når de er modne.

Høst frø så du har til neste sesong.

Dekk flerårige planter om vinteren, for eksempel med granbar, eller det du har tilgjengelig.

Ikke legg snittblomster eller potteplanter i komposten - teppebombing og ondskap, som sagt.

Frø merket F1 er sterile hybrider, det betyr at du ikke vil få samme egenskaper om du høster frø fra disse og sår neste år. Planter fra slike standardfrø vil dessuten modne samtidig, og det er jo ikke så praktisk for hobbygartneren som skal spise maten sin sjøl. F1-frø er heller ikke økologiske.

Kurset ble arrangert av Trondheim Kommune og Oikos Sør-Trøndelag.
Helen Gallis’ vakre nye bok kan kjøpes på Etikken.

Picture
Nyttige lenker:
Majobos venner (facebook)
Oikos Sør-Trøndelag
Runåbergs frøer  – Økologiske frø tilpasset Norden, pluss stort oppslagsverk om planter, såing etc
Kitchen Gardeners International – Informasjonsside med planleggingsverktøy for kjøkkenhager, tilpasset din klimasone

Skrevet av: Lillian Sunde for Kneiken Felleshage
0 Comments

Dugnaden 2. og 3. mai

4/5/2015

1 Comment

 
PictureFOTO: Elisabeth Junye Johansen Dreier
Korpsmusikk er et sikkert vårtegn, og bidro helt sikkert til litt ekstra giv på dugnaden denne første maihelga etter resultatene å dømme. Vi har begynt å få frø og planter i jorda, utførlig merket med små gule navneskilt. Ellen og Sigbjørn hadde med forplantet blomkarse, og Lars kom med et dusin sukkererter og brekkbønneplanter, som Alisa og vi andre plantet i pallekarmene med fotlengdes avstand. Jeg synes nesten ikke det kan vokse fort nok, og det er en helt ny erfaring å forholde seg til naturens umerkelige voksetempo når de tyngste referansene til dyrking baserer seg på Facebook-spillet Farmville.

PictureFOTO: Morten Skogly
Humlesnurr blir tipi
Andrea, Morten S. og Morten D. har sanket nedfallsgrener og bygget en lavvo/tipi som med tiden vil vokse seg tett med grønne vegger av erter, humle og andre klatreplanter. Ølhumlen som Elisabeth og Morten D. donerte er av typen Teledøl. En norsk humle fra en gård i Telemark.

Lars tok grep om hammeren og sørget for en kompostbinge Kneiken verdig. Videre planerte vi ut jordet mellom pallekarm-bedene og tipien hvor rasteplassen etterhvert skal bli til virkelighet.
Olav har frest opp et område for frilandsåker nede i bakken. Her vil vi dyrke purre, pastinakk, vårløk og gulrot. Tromsøpalmene spretter fremdeles opp, men vi gir oss ikke. Hege og Kristin tok spaden fatt, og Vegard gikk med liv og lyst inn i vendettaet mot et av de mest gedigne eksemplarene av
Heracleum tromsoensis nederst i bakken.

Skrevet av: Jan Kristian Hagen for Kneiken Felleshage

1 Comment

April: Sett jordskokk

8/4/2015

0 Comments

 
Bilde
Tidlig i april er det på tide å sette jordskokk-knoller i jorda.

Vakker og spiselig
Jordskokk (Helianthus tuberosus) er i slekt med solsikker, og får vakre gule blomster om høsten. Men denne planten er ikke bare til pynt, den utvikler også spiselige knoller under bakken. Knollene smaker (visstnok) nøtteaktig, og kan brukes i supper og sauser, i råkost, stekt som snacks, kokt som erstatning for potet, i wok, eller sikkert på tusenvis av andre måter.
Foto: "Jerusalem Artichoke in The Blue Sky" av Toshihiro Gamo
Slik dyrker du
Sett knollene 10-15 cm ned i god kompostjord, med 40 cm avstand mellom knollene. (En stor krukke på terrassen går også bra, da får du ca et kilo jordskokk til høsten.) Legg gjerne på litt gressklipp el.l. utover sommeren, så får marken mat, og jorda holder på fuktigheten. Planten kan stå i full sol, men tåler fint halvskygge. Den kan bli over 2 meter høy. Om høsten blomstrer den med små, solsikkelignende blomster, og når blomster og blader visner, kan du begynne å høste. Grav opp bare det du trenger, og la resten ligge i jorda. Du kan høste så lenge det går an å grave i jorda, også om våren. De knollene du lar bli igjen, vil spire og bli til nye planter.
Mer om dyrking kan du lese i Ren Mat.

Den beste sorten
Jordskokk trives vanligvis ikke med så mange timer dagslys som vi har i Norge om sommeren, men enkelte sorter funker fint her. Den beste skal være sorten "Dagnøytral", som vi her på Kneiken skal prøve i år, takket være en knoll vi fikk av Stephen Barstow.

Planten som har alt
Her har vi altså en plante som er lettstelt, den blir rundt 2 meter høy og fungerer som vindbryter, den blomstrer gullvakkert om høsten, den gir deilig mat hele høsten og neste vår, den er flerårig, og den kan brukes som klatrestativ for bønner. Blir det bedre? Ja! Den er sunn! Mye sunnere enn for eksempel potet.

Bra for blodsukkeret
Jordskokken inneholder ikke stivelse, men mye inulin og oligofruktose. Disse er karbohydrater som ikke taes opp i tarmen, og som dermed ikke påvirker blodsukkeret. Mye tyder også på at inulin kan hjelpe ved kroniske tarmsykdommer, og at det kan bidra til å forebygge tarmkreft.

Bra for magen
I tillegg stimulerer disse karbohydratene gunstige bakterier i tarmen, og klassifiseres derfor som prebiotika. En bivirkning av denne egenskapen er mer luft i magen... Derfor er det lurt å starte forsiktig når man begynner å spise jordskokk, til magen har vent seg til den nye virksomheten. Alys Fowler, engelsk dronning av spiselige hager, sier at man må spise en urt som heter vintersar (winter savoury) sammen med jordskokken, da er man på trygg grunn, sånn rent gassmessig. På engelsk heter jordskokk Jerusalem artichokes, men den går også under aliaset "fartichokes"...

"Den som er advart, er også forberedt."
- Winston Churchill


Kilder: Ren Mat, Bioforsk, Alys Fowler, Stephen Barstow, Bama
Skrevet av: Lillian Sunde for Kneiken Felleshage



0 Comments

Ryddedugnad 14.-15. mars

8/3/2015

0 Comments

 
Bilde
Vi begynner å rydde tomta lørdag og søndag mellom klokka 10 og 16.
Vi starter på et lite område først, og fjerner påståelige tromsøpalmer mm.

Ta med hansker? Jernrive? Fornuftige klær. Vi er ikke helt sikre på hva vi trenger, så kom gjerne med forslag. :) Litt mat, drikke og en termos kommer sikkert uansett godt med.

Dugnaden er åpen for alle som vil! 

"Jord er in, sofa er ut"
- Fra folkemunne
0 Comments
Forward>>
    Kneiken Felleshage finner du på Øvre Bakklandet i Trondheim, mellom bunnen av Lillegårdsbakken og bygården Vinterpalasset
    i Skansegata.


    Arkiv

    February 2019
    October 2018
    February 2018
    May 2017
    March 2017
    September 2016
    August 2016
    June 2016
    May 2016
    April 2016
    March 2016
    October 2015
    August 2015
    May 2015
    April 2015
    March 2015


    Kategorier

    All
    ALLMØTE
    ÅRSMØTE
    DUGNAD
    KURS
    MATOPPSKRIFT
    MEDIEOMTALE

    RSS Feed

Powered by Create your own unique website with customizable templates.