Søndag 13. mars var vi samlet til årsmøte for 2016. Det ble det diskutert mye rundt de kommende prosjektene på Kneiken Felleshage, og sammen gikk vi igjennom fjorårets aktiviteter, regnskap samt budsjett for 2016. Vi valgte også nytt styre for foreningen, og dette vil i 2016-sesongen bestå av følgende medlemmer:

• Sigrid Bakken Døsvik (styreleder)
• Morten Skogly (nestleder)
• Elisabeth Junye Johansen Dreier (styremedlem, kommunikasjon)
• Andreas Dønåsen (styremedlem, praktisk)
• Øyvind Sørbøl (Styremedlem, økonomi)
• Lars Astrup Sundt (varamdlem)
• Morten Dreier (varamedlem)

Styret tar seg av de formelle oppgavene i foreningen, som det økonomiske, kontakten med Trondheim kommune osv. 

Målene for hagesesongen vil blant annet være å utnytte mer av området vi disponererer, være synlig i byen og opprettholde det gode kurstilbudet vårt 😊 
Nå venter vi bare på våren, og vi ser fram mot en spennende hage-sesong og håper du vil være med! Husk å forny medlemskapet ditt: 

Permakultur er et kjent begrep blant medlemmene i Kneiken Felleshage. Flere av oss kjenner til prinsippene ved denne typen dyrking. Mange har også møtt Trøndelags egne permakultur-trollmann, Stephen Barstow. Han er som vi vet stor tilhenger av flerårige spiselige vekster. Men hva mer handler det om?

Igår kveld holdt permakulturentusiast Eivind Bjørkavåg foredrag om permakultur som bevegelse, filosofi og praktisk metode. Gjennom foredraget tok han oss med til ulike deler av kloden. Det finnes nemlig permakultur overalt! I skogen, i byen i ørkenen, i fjellet, under bakken, over bakken. Både storskala og småskala. Permakultur finnes overalt i naturen og der man ønsker å dyrke for økologisk vekst.

Permakulturen har tre etiske grunnregler(prime directives):

                  * Ta vare på jorda og dens biologiske mangfold
                  * Ta vare på mennesker og deres behov
                  * Sette begrensninger på bruken av overskuddet – investere tilbake i de to første punktene.

Permakultur er altså mer enn bare dyrking. Man er ute etter å spille på lag med naturen og dens prinsipper. For å opprettholde balanse tenker man økosystem. Det dreier seg om et samspill hvor alle bidragsytere er nødvendig for å produsere bærekraftig utbytte. Dette innebærer blant annet at man må endre holdningen man har til skader på avling. Insekter og mikroorganismer ødelegger nødvendigvis ikke dyrkeprosessen selv om de spiser på plantene. Disse handlingene er instinktive fra naturens side, planter som blir spist av "skadedyr" blir rett og slett fjernet fordi de ikke hører til der de står. I stedet for å gå til i krig mot insektene bør man gjøre interaktive endringer for å tilfredsstille økosystemets krav til balanse. Man kan for eksempel legge til eller trekke fra enkelte elementer i designet. Slik kan man unngå de store tap over tid. Det er uansett vanlig med 5% tap av avling til (ikke)-skadedyr.

"Permakultur er et designsystem som dekker alle menneskers behov på en måte som gagner naturen."    -  Geoff Lawton

Når man driver permakultur ønsker man stor variasjon av vekster. I tillegg til å satse på mangfold, satser man også på samarbeid, det som kalles polykultur. Plantene utveksler her næringstoffer med hverandre, slik at alle får det de behøver. Vinn-vinn. Det finnes 42 essensielle næringsstoffer som en plante trenger. Ettersom polykultur har denne elegante bytte-ordningen av næringsstoffer unngår man utarming av jorda. Guilds er en form for et slikt samarbeid hvor et større element, som et tre, vokser i symbiose med mindre vekster, som for eksempel sopp. På strategisk vis setter man derfor opp et design slik at de artene som trives sammen får vokse sammen.







​
På søndag bygget vi opp et Hügelbed på Kneiken. Dette er en metode innen permakultur. Her legger man stokker og kvister av trær/busker, hageavfall og andre planterester i en haug med jord. Hensikten er å gi plantene ekstra næring samtidig som tre-avfallet blir kompostert over tid. Størrelsen, fasongen og plasseringen av Hügelkulturen vil også påvirke vekstforholdene. Dersom man ønsker kan man for eksempel bygge haugen i en fasong som fanger opp varme eller skjermer for vind. Vinkelen på haugen vil kan også bidra til fin drenasje i perioder med mye vann. I en Hügelkultur kan man også satse på samplanting av grønnsaker og ugress. Kløver for eksempel vil være gunstig ettersom det binder nitrogen i jorda.

Vanning ble aldri et problem med all den nedbøren som har skylt over Trøndelag i "sommer". Men nå, kjære værguder, kan dere la det bli sol framover. Kommunen har nemlig vært innom og installert vannpost til oss. For å gjøre det litt lettere for oss selv skal vi attpåtil lage en åpning i gjerdet og legge en hageslange ned til selve hagen.

Skrevet av: Jan Kristian Hagen for Kneiken Felleshage

Alle idéene og drømmene som folk har båret med seg har fått blomstre på Bakklandet i sommer - til en jungel av bønner og erter, åkerlapper og starten på en frukthage. Det er rart å tenke på at området for bare få måneder siden var et ugjennomtrengelig villniss av Tromsøpalmer. Så enormt med livskraft som bor inni et lite frø, og kun med litt vann, lys, varme så spretter det ut i blomst!

Sommerfesten ble en flott markering av Kneikens første leveår, og flere minneverdige festligheter skal det bli. Om ikke lenge kan vi sette i gang med innhøsting, og det ligger an til høstfest. Her kan endelig Kneikens egendyrkede grønnsaker spille førstefiolin i matserveringa!

Skrevet av: Jan Kristian Hagen for Kneiken Felleshage

Korpsmusikk er et sikkert vårtegn, og bidro helt sikkert til litt ekstra giv på dugnaden denne første maihelga etter resultatene å dømme. Vi har begynt å få frø og planter i jorda, utførlig merket med små gule navneskilt. Ellen og Sigbjørn hadde med forplantet blomkarse, og Lars kom med et dusin sukkererter og brekkbønneplanter, som Alisa og vi andre plantet i pallekarmene med fotlengdes avstand. Jeg synes nesten ikke det kan vokse fort nok, og det er en helt ny erfaring å forholde seg til naturens umerkelige voksetempo når de tyngste referansene til dyrking baserer seg på Facebook-spillet Farmville.

Humlesnurr blir tipi
Andrea, Morten S. og Morten D. har sanket nedfallsgrener og bygget en lavvo/tipi som med tiden vil vokse seg tett med grønne vegger av erter, humle og andre klatreplanter. Ølhumlen som Elisabeth og Morten D. donerte er av typen Teledøl. En norsk humle fra en gård i Telemark.

Lars tok grep om hammeren og sørget for en kompostbinge Kneiken verdig. Videre planerte vi ut jordet mellom pallekarm-bedene og tipien hvor rasteplassen etterhvert skal bli til virkelighet. Olav har frest opp et område for frilandsåker nede i bakken. Her vil vi dyrke purre, pastinakk, vårløk og gulrot. Tromsøpalmene spretter fremdeles opp, men vi gir oss ikke. Hege og Kristin tok spaden fatt, og Vegard gikk med liv og lyst inn i vendettaet mot et av de mest gedigne eksemplarene av Heracleum tromsoensis nederst i bakken.

Skrevet av: Jan Kristian Hagen for Kneiken Felleshage