 Vanning ble aldri et problem med all den nedbøren som har skylt over Trøndelag i "sommer". Men nå, kjære værguder, kan dere la det bli sol framover. Kommunen har nemlig vært innom og installert vannpost til oss. For å gjøre det litt lettere for oss selv skal vi attpåtil lage en åpning i gjerdet og legge en hageslange ned til selve hagen.
Skrevet av: Jan Kristian Hagen for Kneiken Felleshage
0 Comments
Alle idéene og drømmene som folk har båret med seg har fått blomstre på Bakklandet i sommer - til en jungel av bønner og erter, åkerlapper og starten på en frukthage. Det er rart å tenke på at området for bare få måneder siden var et ugjennomtrengelig villniss av Tromsøpalmer. Så enormt med livskraft som bor inni et lite frø, og kun med litt vann, lys, varme så spretter det ut i blomst! Sommerfesten ble en flott markering av Kneikens første leveår, og flere minneverdige festligheter skal det bli. Om ikke lenge kan vi sette i gang med innhøsting, og det ligger an til høstfest. Her kan endelig Kneikens egendyrkede grønnsaker spille førstefiolin i matserveringa!
Skrevet av: Jan Kristian Hagen for Kneiken Felleshage  Foto: Oikos Sør-Trøndelag Den siste dagen i april ble det holdt kurs i Urban Dyrking i Verkstedhallen på Svartlamon. En liten tropp kneikere møtte opp og lærte mye. -Dette er bare starten Kurset ble holdt av Helene Gallis, som er sjef for Majobo – «Mat og jord der du bor» - i Oslo. Hun fortalte om mange urbane prosjekter i Norden: Om griser som har sommerjobb i Gøteborg, om ungdommer som har eget hagecrew i Gamle Oslo, om en tilhengerhage for hagetilhengere som blir dratt rundt på Sagene, og om pallekarmer som blir omfavnet og strengt bevoktet av gatesmarte innvandrere på Grønland i Oslo. For Kneiken-folka i publikum var det inspirerende å se at selv små prosjekter har fått store og positive ringvirkninger blant byfolk. - Det dere ser og er med på i Trondheim nå, er bare starten. Det kommer til å ta av, akkurat som det gjorde i Oslo, sa Helene Gallis. Her er en sammensurium-basert gjengivelse av kvelden: Helenes tips om oppstart og organisering av fellesprosjekter: En variert gruppe er mest robust. Få med folk fra flere aldersgrupper og kulturer, ikke bare fra din egen vennekrets. Lag en flyer som du deler ut og plasserer i nærheten, slik at du får med folk som bor nært prosjektet. Ikke alle er på facebook. Kartlegg hva folk kan, hvordan de ønsker å jobbe, hvor mye tid til vi bruke på prosjektet, hva som gjør at de trives. Noen av Helenes praktiske tips: Mal kassene utenpå fordi det er fint, lag sittemøbler, bygg høye kasser for de eldre, bruk regnvann, bygg klatrestativer til bønner og erter. Plukk squash før den blir veldig stor, da er den bedre, og det kommer flere. Ikke bry deg om anbefalt radavstand når du sår i pallekarmer, bare frøavstand (ellers blir det jo ikke plass til noe). Velg planter som tåler litt svinn, sånn som tomater, salat, jordbær – ikke sats på å dyrke ett, superstort gresskar som ligger der og skinner om høsten og frister forbipasserende… Tagetes og agurkurt er heltene i hagen. Tagetes motvirker skadeinsekter og lus (men tiltrekker seg snegler, er nå min erfaring…), og agurkurt ofrer seg for fellesskapet ved at den tiltrekker seg lus fra naboplanter, for eksempel tomatene. Timian og agurkurt er bra for alle planter og bør stå litt her og der. Månedsjordbær er små, men gir avling i august, september, oktober og kanskje november (sa Oslo-dama ;) ). Mange blomster er spiselige, som blomkarse, agurkurt, squashblomster (stekt, putt fetaost inni, nam!) Men husk at blomster du kjøper i blomsterbutikk er teppebombet med gift og ondskap, så de bør du ikke spise. Jorddekke rundt plantene er lurt fordi det holder på fuktighet, gir gjødsel og fremmer mikroliv. Kan det stoppe dotrengte katter også tro, Helene?) Ekstra meitemark kan godt legges i karmer og krukker, de er små gjødselfabrikker som også gjør jorda luftig. Mark kan også kjøpes i fiskebutikk, legg 4-5 stk pr karm. Gjødsel skal plantene ha annenhver uke hele sommeren. Biobact er en god, økologisk, flytende gjødsel som er lett å få tak i. Finn ut når maten kan høstes. Altfor ofte blir god mat stående og råtne eller går i stokk, fordi folk ikke vet hvordan de ser ut når de er modne. Høst frø så du har til neste sesong. Dekk flerårige planter om vinteren, for eksempel med granbar, eller det du har tilgjengelig. Ikke legg snittblomster eller potteplanter i komposten - teppebombing og ondskap, som sagt. Frø merket F1 er sterile hybrider, det betyr at du ikke vil få samme egenskaper om du høster frø fra disse og sår neste år. Planter fra slike standardfrø vil dessuten modne samtidig, og det er jo ikke så praktisk for hobbygartneren som skal spise maten sin sjøl. F1-frø er heller ikke økologiske. Kurset ble arrangert av Trondheim Kommune og Oikos Sør-Trøndelag. Helen Gallis’ vakre nye bok kan kjøpes på Etikken.  Nyttige lenker:
Majobos venner (facebook) Oikos Sør-Trøndelag Runåbergs frøer – Økologiske frø tilpasset Norden, pluss stort oppslagsverk om planter, såing etc Kitchen Gardeners International – Informasjonsside med planleggingsverktøy for kjøkkenhager, tilpasset din klimasone Skrevet av: Lillian Sunde for Kneiken Felleshage  FOTO: Elisabeth Junye Johansen Dreier
Korpsmusikk er et sikkert vårtegn, og bidro helt sikkert til litt ekstra giv på dugnaden denne første maihelga etter resultatene å dømme. Vi har begynt å få frø og planter i jorda, utførlig merket med små gule navneskilt. Ellen og Sigbjørn hadde med forplantet blomkarse, og Lars kom med et dusin sukkererter og brekkbønneplanter, som Alisa og vi andre plantet i pallekarmene med fotlengdes avstand. Jeg synes nesten ikke det kan vokse fort nok, og det er en helt ny erfaring å forholde seg til naturens umerkelige voksetempo når de tyngste referansene til dyrking baserer seg på Facebook-spillet Farmville.
 FOTO: Morten Skogly
Humlesnurr blir tipi
Andrea, Morten S. og Morten D. har sanket nedfallsgrener og bygget en lavvo/tipi som med tiden vil vokse seg tett med grønne vegger av erter, humle og andre klatreplanter. Ølhumlen som Elisabeth og Morten D. donerte er av typen Teledøl. En norsk humle fra en gård i Telemark. Lars tok grep om hammeren og sørget for en kompostbinge Kneiken verdig. Videre planerte vi ut jordet mellom pallekarm-bedene og tipien hvor rasteplassen etterhvert skal bli til virkelighet. Olav har frest opp et område for frilandsåker nede i bakken. Her vil vi dyrke purre, pastinakk, vårløk og gulrot. Tromsøpalmene spretter fremdeles opp, men vi gir oss ikke. Hege og Kristin tok spaden fatt, og Vegard gikk med liv og lyst inn i vendettaet mot et av de mest gedigne eksemplarene av Heracleum tromsoensis nederst i bakken. Skrevet av: Jan Kristian Hagen for Kneiken Felleshage
Foto: "Jerusalem Artichoke in The Blue Sky" av Toshihiro Gamo Slik dyrker du
Sett knollene 10-15 cm ned i god kompostjord, med 40 cm avstand mellom knollene. (En stor krukke på terrassen går også bra, da får du ca et kilo jordskokk til høsten.) Legg gjerne på litt gressklipp el.l. utover sommeren, så får marken mat, og jorda holder på fuktigheten. Planten kan stå i full sol, men tåler fint halvskygge. Den kan bli over 2 meter høy. Om høsten blomstrer den med små, solsikkelignende blomster, og når blomster og blader visner, kan du begynne å høste. Grav opp bare det du trenger, og la resten ligge i jorda. Du kan høste så lenge det går an å grave i jorda, også om våren. De knollene du lar bli igjen, vil spire og bli til nye planter. Mer om dyrking kan du lese i Ren Mat. Den beste sorten Jordskokk trives vanligvis ikke med så mange timer dagslys som vi har i Norge om sommeren, men enkelte sorter funker fint her. Den beste skal være sorten "Dagnøytral", som vi her på Kneiken skal prøve i år, takket være en knoll vi fikk av Stephen Barstow. Planten som har alt Her har vi altså en plante som er lettstelt, den blir rundt 2 meter høy og fungerer som vindbryter, den blomstrer gullvakkert om høsten, den gir deilig mat hele høsten og neste vår, den er flerårig, og den kan brukes som klatrestativ for bønner. Blir det bedre? Ja! Den er sunn! Mye sunnere enn for eksempel potet. Bra for blodsukkeret Jordskokken inneholder ikke stivelse, men mye inulin og oligofruktose. Disse er karbohydrater som ikke taes opp i tarmen, og som dermed ikke påvirker blodsukkeret. Mye tyder også på at inulin kan hjelpe ved kroniske tarmsykdommer, og at det kan bidra til å forebygge tarmkreft. Bra for magen I tillegg stimulerer disse karbohydratene gunstige bakterier i tarmen, og klassifiseres derfor som prebiotika. En bivirkning av denne egenskapen er mer luft i magen... Derfor er det lurt å starte forsiktig når man begynner å spise jordskokk, til magen har vent seg til den nye virksomheten. Alys Fowler, engelsk dronning av spiselige hager, sier at man må spise en urt som heter vintersar (winter savoury) sammen med jordskokken, da er man på trygg grunn, sånn rent gassmessig. På engelsk heter jordskokk Jerusalem artichokes, men den går også under aliaset "fartichokes"... "Den som er advart, er også forberedt." - Winston Churchill Kilder: Ren Mat, Bioforsk, Alys Fowler, Stephen Barstow, Bama Skrevet av: Lillian Sunde for Kneiken Felleshage
|
Kneiken Felleshage finner du på Øvre Bakklandet i Trondheim, mellom bunnen av Lillegårdsbakken og bygården Vinterpalasset
i Skansegata. Arkiv
February 2018
|
RSS Feed