Permakultur er et kjent begrep blant medlemmene i Kneiken Felleshage. Flere av oss kjenner til prinsippene ved denne typen dyrking. Mange har også møtt Trøndelags egne permakultur-trollmann, Stephen Barstow. Han er som vi vet stor tilhenger av flerårige spiselige vekster. Men hva mer handler det om?
Igår kveld holdt permakulturentusiast Eivind Bjørkavåg foredrag om permakultur som bevegelse, filosofi og praktisk metode. Gjennom foredraget tok han oss med til ulike deler av kloden. Det finnes nemlig permakultur overalt! I skogen, i byen i ørkenen, i fjellet, under bakken, over bakken. Både storskala og småskala. Permakultur finnes overalt i naturen og der man ønsker å dyrke for økologisk vekst.
Permakulturen har tre etiske grunnregler(prime directives):
* Ta vare på jorda og dens biologiske mangfold
* Ta vare på mennesker og deres behov
* Sette begrensninger på bruken av overskuddet – investere tilbake i de to første punktene.
Permakultur er altså mer enn bare dyrking. Man er ute etter å spille på lag med naturen og dens prinsipper. For å opprettholde balanse tenker man økosystem. Det dreier seg om et samspill hvor alle bidragsytere er nødvendig for å produsere bærekraftig utbytte. Dette innebærer blant annet at man må endre holdningen man har til skader på avling. Insekter og mikroorganismer ødelegger nødvendigvis ikke dyrkeprosessen selv om de spiser på plantene. Disse handlingene er instinktive fra naturens side, planter som blir spist av "skadedyr" blir rett og slett fjernet fordi de ikke hører til der de står. I stedet for å gå til i krig mot insektene bør man gjøre interaktive endringer for å tilfredsstille økosystemets krav til balanse. Man kan for eksempel legge til eller trekke fra enkelte elementer i designet. Slik kan man unngå de store tap over tid. Det er uansett vanlig med 5% tap av avling til (ikke)-skadedyr.
"Permakultur er et designsystem som dekker alle menneskers behov på en måte som gagner naturen." - Geoff Lawton
Når man driver permakultur ønsker man stor variasjon av vekster. I tillegg til å satse på mangfold, satser man også på samarbeid, det som kalles polykultur. Plantene utveksler her næringstoffer med hverandre, slik at alle får det de behøver. Vinn-vinn. Det finnes 42 essensielle næringsstoffer som en plante trenger. Ettersom polykultur har denne elegante bytte-ordningen av næringsstoffer unngår man utarming av jorda. Guilds er en form for et slikt samarbeid hvor et større element, som et tre, vokser i symbiose med mindre vekster, som for eksempel sopp. På strategisk vis setter man derfor opp et design slik at de artene som trives sammen får vokse sammen.
På søndag bygget vi opp et Hügelbed på Kneiken. Dette er en metode innen permakultur. Her legger man stokker og kvister av trær/busker, hageavfall og andre planterester i en haug med jord. Hensikten er å gi plantene ekstra næring samtidig som tre-avfallet blir kompostert over tid. Størrelsen, fasongen og plasseringen av Hügelkulturen vil også påvirke vekstforholdene. Dersom man ønsker kan man for eksempel bygge haugen i en fasong som fanger opp varme eller skjermer for vind. Vinkelen på haugen vil kan også bidra til fin drenasje i perioder med mye vann. I en Hügelkultur kan man også satse på samplanting av grønnsaker og ugress. Kløver for eksempel vil være gunstig ettersom det binder nitrogen i jorda.
Igår kveld holdt permakulturentusiast Eivind Bjørkavåg foredrag om permakultur som bevegelse, filosofi og praktisk metode. Gjennom foredraget tok han oss med til ulike deler av kloden. Det finnes nemlig permakultur overalt! I skogen, i byen i ørkenen, i fjellet, under bakken, over bakken. Både storskala og småskala. Permakultur finnes overalt i naturen og der man ønsker å dyrke for økologisk vekst.
Permakulturen har tre etiske grunnregler(prime directives):
* Ta vare på jorda og dens biologiske mangfold
* Ta vare på mennesker og deres behov
* Sette begrensninger på bruken av overskuddet – investere tilbake i de to første punktene.
Permakultur er altså mer enn bare dyrking. Man er ute etter å spille på lag med naturen og dens prinsipper. For å opprettholde balanse tenker man økosystem. Det dreier seg om et samspill hvor alle bidragsytere er nødvendig for å produsere bærekraftig utbytte. Dette innebærer blant annet at man må endre holdningen man har til skader på avling. Insekter og mikroorganismer ødelegger nødvendigvis ikke dyrkeprosessen selv om de spiser på plantene. Disse handlingene er instinktive fra naturens side, planter som blir spist av "skadedyr" blir rett og slett fjernet fordi de ikke hører til der de står. I stedet for å gå til i krig mot insektene bør man gjøre interaktive endringer for å tilfredsstille økosystemets krav til balanse. Man kan for eksempel legge til eller trekke fra enkelte elementer i designet. Slik kan man unngå de store tap over tid. Det er uansett vanlig med 5% tap av avling til (ikke)-skadedyr.
"Permakultur er et designsystem som dekker alle menneskers behov på en måte som gagner naturen." - Geoff Lawton
Når man driver permakultur ønsker man stor variasjon av vekster. I tillegg til å satse på mangfold, satser man også på samarbeid, det som kalles polykultur. Plantene utveksler her næringstoffer med hverandre, slik at alle får det de behøver. Vinn-vinn. Det finnes 42 essensielle næringsstoffer som en plante trenger. Ettersom polykultur har denne elegante bytte-ordningen av næringsstoffer unngår man utarming av jorda. Guilds er en form for et slikt samarbeid hvor et større element, som et tre, vokser i symbiose med mindre vekster, som for eksempel sopp. På strategisk vis setter man derfor opp et design slik at de artene som trives sammen får vokse sammen.
På søndag bygget vi opp et Hügelbed på Kneiken. Dette er en metode innen permakultur. Her legger man stokker og kvister av trær/busker, hageavfall og andre planterester i en haug med jord. Hensikten er å gi plantene ekstra næring samtidig som tre-avfallet blir kompostert over tid. Størrelsen, fasongen og plasseringen av Hügelkulturen vil også påvirke vekstforholdene. Dersom man ønsker kan man for eksempel bygge haugen i en fasong som fanger opp varme eller skjermer for vind. Vinkelen på haugen vil kan også bidra til fin drenasje i perioder med mye vann. I en Hügelkultur kan man også satse på samplanting av grønnsaker og ugress. Kløver for eksempel vil være gunstig ettersom det binder nitrogen i jorda.
Vi fikk også høre om at kompost nødvendigvis ikke er den beste metoden for å føre næringsstoffer tilbake til kretsløpet. Når man samler bioavfall i kompost vil det alltid være tap av næringsstoffer som forsvinner ned i jorda og gasser som lekker ut i atmosfæren. I tillegg er det også mye arbeid. Det finnes en prosess som er langt enklere og som gir mindre svinn. Husdyr. Høner og griser har en fantastisk god egenskap. De spiser avfall fra avlingen og fra oss mennesker. Et feilfritt kretsløp med minst mulig tap. Ekte bærekraftig dyrking etter permakulturens grunnprinsipper. Ta vare på jorda, dens biologiske mangfold, mennesker og deres behov.
Permakultur er altså en helhetlig tilnærming til produksjon av mat. En metode som både gir og tar fra naturen. Ifølge Bjørkavåg kan permakultur være en bærekraftig løsning på mange av de store verdensproblemene; matmangel, utarming av jorda, nedhuggelse av skog, ødeleggelse av artshabitat, ørkenvekst og mange fler. Idag finnes det gode indikasjoner på at jorda ikke vil tåle den økonimiske utviklingen vi har hatt til nå. Vi har rett og slett kommet til et punkt hvor vi selv må ta ansvar. Det er grasrota som vil utgjøre forskjellen og snu situasjonen. Det starter med deg.
Spørsmålet er nå:
Hvor vil vi med Kneiken Felleshage?
Vil vi være representanter for permakultur?
Hva vil du?
- Andreas(styremedlem)
RSS Feed